Gammeldagse stauder

Marsfiol 

Marsfiol (Viola odorata) er en flerårig urt i fiolslekta som har 10 cm lange utløpere. Bladene er hjerteformede eller nyreformede og har spredte hår. Blomstene som kommer i mars, april eller mai har mørkefiolette kronblader som er sterkt velluktende. På førsommeren blir det dannet noen små grønne blomster som ikke åpner seg og som ikke bestøver seg selv.

Frøene inneholder store mengder med oljeholdig stoff som klebrer seg fast, og som maur er glade i, og med det blir frøene spredd ved hjelp av maur.

Marsfiolen vokser der hvor det er kompostlig god jord på noe skyggefulle plasser i løvskog. Marsfiolen er opprinnelig viltvoksende i Vest- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. Urten blir dyrket i mange land på grunn av duften. I Norge er arten nokså sjelden, men er forvillet fra hager rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten. (wikipedia)

Kattost

Floks (Phlox)

Finnes i et utall farger og varianter. Trives i sol eller halvskygge, og bør plantes i veldrenert jord. Blir 30-40 centimeter høye, og tåler flytting og omplanting godt.

Spir (Astilbe) 

Passer frittstående eller i store grupper, men vær oppmerksom på at den blir nokså omfangsrik på kort tid. Astilbe er en surjordsplante som gjerne trives i halvskygge. De fleste kjenner kanskje best den kremhvite varianten, men den finnes også som rosa og fiolett. Vil ha mye vann.

Peon/pion (Paeonia)

Få blomster gir slik sommerfølelse som de store hvite, røde og rosa ”ballene” som kler peon-planten. De enkle variantene (klosterpeon) blomstrer i mai-juni, mens de fylte silkepeonene blomstrer i juni og juli. Peon skal plantes på et solrikt sted, i kalholdig jord, og har vært innslag i norske hager siden 1600-tallet.

Ridderspore (Delphinium)

Den blåblomstrede, ranke stauden er både vakker og populær. Bør plantes flere sammen i rabatt. Kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet.

 

Akeleie (Aquilegia)

Finnes i flere farger, både røde, blå og hvite. Blir cirka 30 centimeter høye og egner seg i rabatter. Tåler å stå i skygge eller halvskygge. Er giftig.

Skrinneblomst (Arabis)

Putelignende røde eller hvite stauder, som passer spesielt godt i en fjellhage. Må stå i sol.

Asters (Aster)

Finnes i mange varianter, ulike farger og blomstringstider. Felles for alle er at de bør plantes på et solrikt sted. Pene snittblomster. Er ikke så hardføre som mange av de andre gammeldagse staudene, og kan råtne om vinteren.

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis)

Kan stå urørt i mange år. Trives i halvskygge med jevn fuktighet. Grasiøse, rosa blomster henger som hjerter under en buet stengel i mai - juni. Etter blomstring visner bladverket og kan skjæres helt ned.

Daglilje (Hemerocallis)

Dagliljer får mengder av blomster, men hver blomst varer bare en dag. Bladverket er friskt og med fine høstfarger.

Iris (Iris)

Lettstelte stauder med karakteristiske blå blomster og pent bladverk. Kan plantes i vanlig hagejord, og trives både i sol og halvskygge.

Vårkjæreminne (Omphalodes verna)

Sprer seg villig og kan danne store tepper der den trives. Blomstene er små, men tallrike og lysende blå. Trives best i skygge/halvskygge og helst i humusrik, lett fuktig jord.